Det er et marked for alt.

I kambodsja er det ikke veldig utbredt med kjøleskap. Strømprisen er høy, om man i det hele tatt har tilgang på den. Men hva gjør man da med maten?

Jo, man går på markedet selvfølgelig. Kambodsjanerne utnytter dagens svalere morgentimer, og står opp når hanen galer, for å dra ut på handletur. Mat og alt som er forbundet med mat, har en høy stjerne både hos Brastad og frøken Due Ose, og derfor var det ekstra gøy da vi i Phnom Penh omtrent snublet over bod på bod med alt det man noen gang kunne ønske seg.

Det er 35 grader i skyggen, og luftfuktigheten er høy. Du er inne i en by, der du kan skjære i lufta med kniv. Se for deg da, at du runder et hjørne, og plutselig så står du nesten midt oppi dagens sprellende fisk, nyslakta gris og store, blodige leverstykker. Kyllingene henger opp ned, vannmelonene ligger i store stabler og man passer seg for å hoppe over bloddammene som har samlet seg på bakken. Kjøleelementet er en klump med is, med bare en time igjen å leve. Sansene er under angrep, men hva blir man ikke vant med, i matens navn!

Hvor er Willy? Trenger du grønnsaker, må du først finne dama.

Bananer i lange baner. Viser forøvrig til forrige innlegg om kreativ oppakning.

Mandariner er gule og grønne, og alle er like skjønne!

En fest for sansene, der fisken ligger dansende. I baljer av stål, alt fra reker til ål.

Isbilen!

Her sager man opp isen, slik at man kan få turistmage.